TESTAMENT – KONFLIKTDEMPENDE MIDDEL VED ARVEOPPGJØRET

Det kan i noen tilfeller oppstå konflikt mellom arvinger etter avdødes bortgang. Konfliktene kan dreie seg om hvem som skal ha arv, hvor mye den enkelte skal arve og hvilke gjenstander arvingene kan få.

Slike konflikter oppleves ofte som belastende i en tid som allerede er tung. Mange ønsker derfor i forkant av egen død å regulere så mye de kan for å hindre en potensiell senere konflikt innad i familien. Å opprette et testament kan være en god løsning

Hva er et testament og hvem kan opprette det?

Et testament er en erklæring der en person bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død. Et testament kan også regulere hva som skal skje med eiendelene etter avdødes bortgang. Enhver person som er over 18 år kan i utgangspunktet opprette et testament. Dersom testator (den som oppretter testamentet) på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på tidspunktet for opprettelsen av testamentet ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen, er testamentet ugyldig.

Krav til testament

Arveloven stiller noen formkrav til testament:

  • Testament må gjøres skriftlig
  • Det må signeres av den som lager testamentet
  • Det må signeres av to vitner som bekrefter at testator signerte av fri vilje og var ved sans og samling. Det stilles også krav til hvem som kan være vitne

Bestemmelser i testament

Som utgangspunkt kan testator selv bestemme hva som skal reguleres i et testament. Arveloven har imidlertid bestemmelser om pliktdelsarv, slik at testator med barn og/eller ektefelle/samboer har innskrenkninger i hva som kan reguleres i testamentet.

  • Livsarvinger har rett til 2/3 av formuen, men likevel begrenset til 15 ganger grunnbeløpet til hver livsarvings linje. 15 G utgjør i 2021 kr 1 595 983
  • Ektefelle har rett til 1/4 av formuen eller 4 ganger grunnbeløpet
  • Samboer med felles barn har rett til 4 ganger grunnbeløpet

Dersom et testament inneholder bestemmelser som ikke er i overensstemmelse med loven, vil det være ugyldig. I tilfeller der testator har begrenset med midler vil muligheten til å råde over formuens verdier i testament være svært begrenset dersom testator har livsarvinger og ektefelle/samboer.

Testator kan imidlertid råde over hvilke gjenstander den enkelte arving skal motta. Så lenge testator holder seg innenfor den fordeling av verdiene i formuen som følger av arveloven, står testator fritt til å bestemme hvem som skal motta hvilke gjenstander. Ved å regulere dette, vil testator langt på vei kunne hindre at de etterlatte havner i konflikt ettersom arvefordelingen allerede er fastsatt.

I de tilfeller testator ikke har barn eller ektefelle/samboer, vil testasjonsmulighetene være ubegrenset. Dette kan skape konflikt blant øvrige arvinger. Da er det viktig med et klart og tydelig testament med en utdypende regulering av fordeling av arven. Dette vil være en klar beskjed til arvingene om hvordan midlene skal fordeles. Jo mer presist testamentet er, jo mindre er muligheten for at arvingene vil være uenige om hva testator faktisk har ment.

For å sikre at testament ikke griper inn i pliktdelsarv og ellers er gyldig, anbefales det å få bistand fra en advokat med å sette opp testamentet.