Arbeidsgivers rutiner for varsling.

Hvorfor ha varslingsrutiner? Varslingsregelverket skal bidra til et godt og konstruktivt ytringsklima der arbeidstakere kan si ifra og ytre seg kritisk uten å risikere noen form for straff eller negative reaksjoner

Tove Julin Pettersen

Advokat / Partner

Det ble i 2020 innført et nytt kapittel i arbeidsmiljøloven om varsling. Formålet med de nye reglene er at de blant annet skal sikre den ansattes rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, fremgangsmåten ved varsling og arbeidsgivers aktivitetsplikt ved varsling. Loven har også nedfelt et forbud mot gjengjeldelse og erstatningsansvar for arbeidsgiver ved brudd på regelverket.

Hvorfor ha varslingsrutiner?

Varslingsregelverket skal bidra til et godt og konstruktivt ytringsklima der arbeidstakere kan si ifra og ytre seg kritisk uten å risikere noen form for straff eller negative reaksjoner.

Gode rutiner vil bidra til å skape og evt. videreutvikle en åpenhetskultur i bedriften og det tilrettelegger for god dialog. Formålet er å forebygge, avdekke og rette opp i kritikkverdige forhold og vil være en viktig del av bedriftens helse-, miljø og sikkerhetsarbeid.

Kaptittel 2 A. Varsling

Varsling etter arbeidsmiljølovens kap. 2 A gjelder der arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Dette må avgrenses mot andre typer varsler. Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med lover og regler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Lovteksten gir eksempler som fare for liv og helse, fare for klima og miljø, korrupsjon og annen kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerheten.

Generell misnøye vil derimot ikke være kritikkverdige forhold som er omfattet av reglene i arbeidsmiljølovens kap. 2 A. Heller ikke faglig, politisk og moralsk uenighet eller saklige beslutninger som arbeidsgiver kan fatte i kraft av sin styringsrett. Ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som varsling, med mindre forholdet innholdsmessig er omfattet av kritikkverdige forhold. Eksempelvis regnes misnøye med lønn, arbeidsmengde, personalkonflikter, faglig uenighet mm ikke som kritikkverdige forhold.

Ingen alternativ tekst tilgjengelig for dette bildet
Rutinene skal være skriftlig og minst inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold.

Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling

Arbeidsmiljøloven § 2 A-6 angir at alle bedrifter med mer enn 5 ansatte plikter å ha rutiner for intern varsling. Rutinene skal være skriftlig og minst inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, fremgangsmåte for varsling og fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsel.

Når arbeidsgiver har mottatt et varsel har denne en aktivitetsplikt. Gode rutiner bør sikre at varslet registreres og undersøkes innen rimelig tid. Den som varsler bør få rask tilbakemelding om at varselet er mottatt. Varselet skal deretter avklares og dersom undersøkelsene avdekker kritikkverdige forhold bør adekvate tiltak iverksettes herunder med reaksjoner eller sanksjoner mot den eller de som har forårsaket det kritikkverdige forholdet.

Det må avklares konkret i det enkelte tilfellet hva som er tilstrekkelig til å avklare varselet. Samtidig er det viktig å være klar over at arbeidsgiver ikke har plikt til å undersøke varselet grundigere enn det varselet saklig sett gir grunnlag for. Dersom arbeidsgiver uten videre kan fastslå at varselet ikke krever videre oppfølging, vil det kunne være nok til å oppfylle aktivitetsplikten.

Arbeidsgivers rutiner bør angi fremgangsmåten ved intern varsling så vel som ekstern varsling. Ekstern varsling vil si varsel til offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet. Det kan også være varsel til media eller offentligheten for øvrig. I sistnevnte tilfelle er det strengere krav til fremgangsmåte enn ved intern varsling og varsling til offentlig myndighet. Det er da krav om at arbeidstaker er i aktsom god tro om varselets innhold, at varselet gjelder kritikkverdige forhold av allmenn interesse og at arbeidstaker har varslet internt først, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

Varslingssaker kan være vanskelig å håndtere for arbeidsgiver, og denne må ivareta sin omsorgsplikt både overfor varsler og den/de varslede.

Ingen alternativ tekst tilgjengelig for dette bildet
Artikkelforfatter: Advokat og partner Tove julin Pettersen

Vårt kontor kan bistå den enkelte bedrift med utarbeidelse av arbeidsgivers rutiner for varsling, så vel som at vi bistår ved håndtering av varslingssaker etter arbeidsmiljølovens kapittel 2 A.