Gjenlevende ektefelles adgang til å gi bort gaver i uskiftet bo
Når du sitter i uskiftet bo, har du som utgangspunkt full råderett over uskifteboet. Loven oppstiller imidlertid et unntak fra dette, som gjelder adgangen til å gi bort gaver
Julie Opgård Olsen
Senioradvokat
Etter arveloven § 23 kan ikke lengstlevende ektefelle uten samtykke fra arvingene gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dersom en slik gave er gitt, kan gaven omstøtes – det vil si at gaven settes til side som ugyldig. Spørsmålet er da hva som ligger i ordlyden «misforhold til formuen».
Høyesterett har nylig avsagt en dom som i stor grad avklarer spørsmålet (HR-2022-2157-A).
Høyesterett uttaler at vurderingen av om det foreligger et misforhold, skal skje med utgangspunkt i en matematisk beregning. Beregningen skal bygge på nettoverdien av hele uskifteboet, både avdødes og gjenlevende samlede midler og gjeld. Det er verdien på tidspunktet når gaven gis som er avgjørende, og ikke for eksempel verdien da uskiftet ble etablert.
Høyesterett finner at man kan legge til grunn et utgangspunkt når det gjelder den matematiske beregningen: en gave som utgjør mindre enn 10 % av boets verdi, vil sjeldent bli omstøtt. En gave som utgjør mer enn 30 % av formuen vil normalt bli omstøtt. Det foreligger dermed en slags «faresone» når gaven utgjør mellom 10-30 % av formuen i uskifteboet. Det må da foretas en konkret vurdering av hver enkelt sak. En konkret vurdering må også gjøres når man er utenfor faresonen, men Høyesterett uttaler da at det kreves særlige omstendigheter for at mindre gaver skal kunne omstøtes og for at større gaver ikke skal kunne omstøtes.
Man kan ikke omgå reglene ved å gi flere mindre gaver. Flere utdelinger av en viss størrelse til samme mottaker må ses på samlet.
Selv om utgangspunktet er at man skal se på uskifteboets nettoverdier ved gavetidspunktet, uttaler Høyesterett at i tilfeller der en tidligere utdeling er av en viss størrelse og fremstår som et helt eller delvis arveoppgjør, er det riktigste bildet at det tas hensyn til dette ved beregningen av det matematiske utgangspunkt.
Momenter i helhetsvurderingen av om noe står i «misforhold til formuen» i uskifteboet vil være om en gavedisposisjon fremstår som misbruk av gjenlevende sin råderett over uskifteboet. Har gjenlevende forvaltet midlene i uskifteboet på en alminnelig, god måte? Videre kan det trekkes frem hvordan boet rent økonomisk har utviklet seg i uskifteperioden. Dersom gjenlevende ved sin innsats har økt boets nettoverdi, bør det tillates mer enn når boet har sunket i verdi.
I den konkrete saken for Høyesterett var partene enige om at det i uskifteboet på gavetidspunktet var nettoverdier på kr 10 650 000. Gaven som ble gitt til førstavdødes særkullsbarn utgjorde kr 2 150 000, som var like over 20 %. Gjenlevende ektefelle hadde tidligere gitt kr 500 000 i forskudd på arv til sine tre barn, til sammen kr 1 500 000. Høyesterett kom derfor til at dette beløpet måtte legges til på uskifteboets nettoverdi på gavetidspunktet. Gaven som var gitt på kr 2 150 000 utgjorde dermed ca. 16 % av boets nettoverdi.
Høyesterett fant etter en konkret helhetsvurdering at gjenlevende ektefelle hadde forvaltet boet på en alminnelig god måte. Uskifteboets verdi hadde i løpet av uskifteperioden økt vesentlig. Høyesterett kom til slutt til at gaven som ble gitt ikke sto i misforhold til formuen i uskifteboet og at det ikke var grunnlag for omstøtelse. Gaven var altså lovlig.