Skjevdeling av næringsvirksomhet ved samlivsbrudd

Skjevdelingsregelen innebærer at en ektefelle kan holde utenfor verdien av formue som «klart kan føres tilbake til» midler som en ektefelle hadde ved ekteskapsinngåelsen eller som ektefellen senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Bestemmelsen oppstiller et nokså strengt beviskrav til ektefellen som krever skjevdeling.

Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for at skjevdelingskravet er i behold. Det betyr at ektefellen må fremlegge dokumentasjon som begrunner skjevdelingskravet. Dette kan være kontoutskrifter, skattemeldinger og endringsmeldinger. Dersom næringsvirksomheten har hatt disposisjoner som kapitaltilførsel til selskapet, ombytning av verdier og organisasjonsendringer kan dette virke inn på skjevdelingskravet. Andre momenter som har betydning for skjevdelingskravet, er hvorvidt verdiskapningen skyldes ektefellens arbeidsinnsats eller de opprinnelige verdiene i selskapet.

Høyesterett avsa i 2020 en dom som gjaldt spørsmål om skjevdeling av verdien av aksjer i selskaper der en ektefelle har vært ansatt. En ektefelle krevde skjevdeling av verdiene i et selskap fordi han mente verdiene kunne føres tilbake til det opprinnelige selskap han eide før ekteskapsinngåelsen, i tillegg til gaver fra sin morfar. Høyesterett vurderer i dommen betydningen av personlig goodwill og markedsmessig lønn.

Høyesterett vurderte at verdiene i selskapet ved ekteskapsinngåelsen var beskjedne, da personlig goodwill ikke skulle tas med i vurderingen. Videre viste retten til at det var uklare grenser mellom ektemannens privatøkonomi og selskapsøkonomien under ekteskapet, og at det ikke kunne godtgjøres at han hadde fått markedsmessig lønn. Høyesterett kom frem til at ektefellen ikke fikk rett til å skjevdele selskapene. Ut fra Høyesteretts konklusjon vil det derfor blant annet være lurt å ta ut markedsmessig lønn for å forsøke å ivareta skjevdelingskravet.

Det finnes unntak fra skjevdelingsregelen. Dersom retten til å holde verdier utenfor delingen fører til et åpenbart urimelig resultat, kan retten helt eller delvis falle bort. Her må man blant annet vurdere ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Et typisk tilfelle er der den ene ektefellen har jobbet og opparbeidet store verdier i et selskap, mens den andre ektefellen har hatt ansvar i hjemmet og med barna.

Videre regulerer også loven tilfeller hvor en ektefelle som utgangspunkt ikke har rett til skjevdeling, likevel kan holde utenfor hele eller deler av verdien av felleseiet. Dette kan bare skje dersom sterke grunner taler for det. Det betyr at dette er en snever unntaksregel.

Det er etter dette ikke mulig å oppstille en konkret regel om når en næringsvirksomhet kan skjevdeles eller ikke. Som gjennomgått ovenfor, vil flere momenter ha betydning for vurderingen. Det vil dermed sjeldent være trygt å anta at man er sikret gjennom skjevdelingsreglene. Skjevdelingsreglene leder til mange tvister i domstolene. Tvistene kan ofte være både tid- og kostnadskrevende. Det er heller ikke enkelt å forutsi utfallet av saken. Ved en skilsmisse vil det derfor være til det beste for begge parter at man kommer til enighet. Dersom man ikke blir enig, kan man også begjære offentlig skifte.

Det kan medføre store konsekvenser for en bedrift dersom verdiene må deles med ektefellen. Dette kan i noen tilfeller føre til at bedriften må si opp ansatte og redusere driften. For å sikre at verdiene holdes utenfor delingen bør ektefellene opprette en ektepakt der selskapsverdiene sikres ved å avtale særeie.

Vi bistår både ved opprettelse av ektepakt og ved juridisk bistand knyttet til skjevdelingskrav.

‍