Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven)

Hva er voldsoffererstatning?

Den som påføres en skade som følge av en straffbar handling kan ha rett til erstatning fra staten. Erstatningsordningen reguleres i dag av voldsoffererstatningsloven av 30. april 2001. Denne loven erstattes imidlertid av ny voldserstatningslov som trer i kraft fra 1.januar 2023.

Formålet med den nye loven er å sikre en enkel, forutsigbar, rettferdig og mer effektiv ordning, samtidig som rettssikkerheten til partene styrkes.[1] Tanken er at et enkelt og tydelig regelverk skal sikre at den voldsutsatte enklere kan sette seg inn i sine rettigheter og raskt få utbetalt erstatning når vilkårene er oppfylt. Hvorvidt loven vil lykkes med formålsoppnåelse er imidlertid betvilt av mange aktører[2]. Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg er blant kritikerne, som mener endringene innebærer en reell og alvorlig innstramming av fornærmedes rettigheter.

[1] Prop. 238 L (2020-2021) s. 7

[2] Bla. Bistandsadvokatutvalget som har kommet med offentlige uttalelser: https://www.advokatbladet.no/bistandsadvokater-voldsoffererstatning/den-nye-voldsoffererstatningsloven-er-ikke-rettsstaten-verdig/187013 og https://www.advokatforeningen.no/aktuelt/Nyheter/2022/november/ny-voldserstatningslov-trer-i-kraft-1.-januar-2023/

Innskrenkninger i lovens virkeområde

Grunnvilkåret i dagens lov om lidt personskade som følge av «straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten» endres til en liste over straffebestemmelser som gir grunnlag for voldserstatning. Kroppskrenkelse og trusler gir ikke lengre grunnlag for erstatning, og de som er utsatt for mindre alvorlige lovbrudd vil ikke lengre kunne få erstatning fra staten.

Endringen begrunnes med at staten nå, tilnærmet automatisk, kan utbetale erstatning til alle som ønsker det og ved dom har blitt tilkjent erstatning for handling omfattet av virkeområdet. Videre begrunnes det med at det er få som søker voldsoffererstatning av de som utsettes for mindre alvorlige straffbare handlinger.

Geografisk virkeområde

Voldsoffererstatning ytes i dag i utgangspunktet bare når voldshandlingen har skjedd her i riket, uten krav til partenes bosettelse i Norge. Dersom voldshandlingen begås i utlandet og den voldsutsatte er bosatt i Norge, kan det når «særlige grunner tilsier det» likevel ytes erstatning.

Etter ny lov stilles det vilkår for erstatning at både skadevolder og voldsutsatte fysisk har befunnet seg i Norge eller på norsk jurisdiksjonsområde da handlingen skjedde. Det gis også erstatning for straffbare handlinger i utlandet når den voldsutsatte er bosatt i Norge og en norsk domstol har avgjort saken. Dette innebærer en innskrenking ved at tilfeller hvor den straffbare handlingen har skjedd i utlandet, og en utenlandsk domstol har avgjort saken utelukkes den fra erstatningsordningen.

Frister for å fremsette krav

Med ny lov vil fristene for når du må fremsette krav om voldserstatning endres. Etter ikrafttredelse 01.01.2023 må kravet fremmes til Kontoret for voldserstatning innen seks måneder etter rettskraftig dom. Dersom erstatningskravet ikke ble behandlet i en straffesak for domstolene, må det søkes om erstatning innen ett år etter at straffesaken ble endelig avgjort, eksempelvis henlagt.

Dersom saken din er avgjort med rettskraftig dom før 01.06.2022 eller henlagt før 01.01.2022, er det derfor viktig å fremme søknad om erstatning før ikrafttredelsen 01.01.2023.

Dersom du er i tvil om lovendringene påvirker din sak og om du har krav på voldserstatning, kan vi bistå deg i en vurdering. Vi bistår også med å utforme og sende inn søknad til kontoret for voldsoffererstatning.

‍