Støy og granneloven § 2

Den sentrale bestemmelsen som regulerer denne tålegrensen, er lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar (granneloven) § 2. Her heter det i første ledd at «[i]ngen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom».

Hva er en «nabo»

Granneloven tar sikte på å beskytte «granneeigedom» – altså naboeiendommer. Loven inneholder ingen definisjon av hva en naboeiendom er, men av lovens forarbeider fremgår at geografiske hensyn ikke er avgjørende. I grannelovens forstand vil enhver eiendom som blir berørt av den virksomhet som fører til skade eller ulempe, regnes som nabo. For eksempel vil støy fra en flyplass kunne berøre eiendommer i en vid geografisk krets. Alle rammede eiendommer vil da være nabo i grannelovens forstand.

Man må være utsatt for en skade eller ulempe

For å kunne påberope seg granneloven § 2 må man være rammet av en skade eller ulempe som skyldes forhold på naboeiendommen. Med skade siktes det til fysiske/materielle skader, mens det med ulempe siktes til forhold som medfører ubehag for naboeiendommen. Ubehaget kan skyldes en rekke forhold, herunder støy fra motorvei, flyplass eller industriområder.

Unødvendig eller urimelig ulempe

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig i seg selv at det foreligger en skade eller ulempe for å kunne påberope seg naboloven § 2. Skaden eller ulempen må dessuten enten være unødvendig jf. ordlyden «uturvande», eller urimelig.

En ulempe som er unødvendig, vil naturligvis alltid være urimelig. Hvorvidt ulempen er unødvendig må avgjøres konkret. Man må da blant annet vurdere «kva som er teknisk og økonomisk mogleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa» jf. granneloven § 2 annet ledd. Det skal dermed (blant annet) foretas en avveining av de tekniske og økonomiske mulighetene for å begrense skaden, holdt opp mot alvorlighetsgraden til ulempene det er snakk om.

Selv om ulempen ikke er unødvendig jf. over, vil den likevel kunne være urimelig (og dermed likevel rammes av granneloven § 2). Kriteriene for når en skade eller ulempe er urimelig følger av granneloven § 2 tredje ledd, hvoretter «det vidare skal leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller drifts måtar på slike stader».

Av bestemmelsen følger at man må foreta en konkret vurdering av om ulempen er urimelig. I vurderingen skal det vektlegges om ulempen er påregnelig, og om ulempen overstiger det som er sedvanlig for det aktuelle området. For eksempel vil man måtte finne seg i mer støy dersom man bor i en by enn på landet, og dersom man bosetter seg med et industriområde som nærmeste nabo vil det være påregnelig noe støy i fra dette området.

Er en ulempe ikke påregnelig, vil den normalt ikke være sedvanlig, og må anses som «verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader». Motsatt vil en påregnelig ulempe, ofte ligge innenfor det som er sedvanlig.

En påregnelig og sedvanlig ulempe kan likevel være urimelig

Dersom ulempene anses som både påregnelig og sedvanlig etter granneloven § 2 tredje ledd, kan den likevel etter bestemmelsens fjerde ledd anses som urimelig. For at unntaket skal komme til anvendelse må ulempen ramme særlig hardt, bare eller i særlig grad, en avgrensa krets av personer. For eksempel vil utvidelse av en flyplass ikke anses urimelig etter granneloven § 2 tredje ledd. De nærmeste naboene til flyplassen kan imidlertid rammes vesentlig hardere enn andre ved den økte støyen utvidelsen representerer. I et slik tilfelle kan støyulempen være urimelig etter bestemmelsens fjerde ledd.

Hvilke krav har man?

Ved en overtredelse av granneloven § 2 er det flere rettigheter som kan være aktuell for den utsatte part. Det kan bli tale om å kreve erstatning, jf. granneloven § 9, og/eller retting (stansing/endring) jf. § 10. Fører ikke rettingskrav frem, kan det bli tale om et vederlagskrav. Som regel ser vi imidlertid at det viktigste vil være å få slutt på den ulempen virksomheten forårsaker.

‍