Usikkerhet tilknyttet politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker

I lys av forslaget om rusreformen ble det et større fokus på politiets bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Spørsmål rundt hva politiet faktisk benytter av tvangsmidler og hva de egentlig har myndighet til å foreta seg har fått fokus

Ingvild Hegstad

Advokat/AVDELINGSLEDER

I den forbindelse har riksadvokaten beordret statsadvokatembetene til å undersøke praksisen rundt tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Like i forkant av beordringen sendte riksadvokaten 9.april 2021 i tillegg ut brev med instrukser rundt tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Av brevet fremkom at det skal foretas nøye vurderinger om det foreligger grunnlag for å benytte seg av tvangsmidler for å avdekke omfanget av rusmiddelbruken.

Statsadvokatembetene gjennomgikk praksisen rundt tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker med utgangspunkt i saker fra tre uker det siste året. Det bemerkes at alle tre ukene var før riksadvokaten sendte ut brevet med instrukser. Undersøkelsen er nå ferdig gjennomført og riksadvokaten har konkludert.

Riksadvokaten konkluderer med at det foreligger store regionale forskjeller i praksisen som utføres og oppfatningen av hva som egentlig er tilgjengelige virkemidler i mindre narkotikasaker. Dette gjelder hos både politiet og påtalemyndigheten.

Videre er det klart at det er benyttet store mengder kroppsundersøkelser for å avdekke bruk av narkotika.

De fleste ransakingsbeslutninger er i tillegg blitt gjort av tjenestepersoner som ikke har påtalekompetanse.

Det viser seg at oppfatningen av hva som er definisjonen på «ferske spor» i straffeprosessloven § 198 har vært helt ulik mellom politidistriktene. Begrepet «ferske spor» er definisjon som gir tjenestemenn i politiet adgang til å foreta ransaking på stedet uten å konsultere med jurist, og er derfor helt sentral ved mindre alvorlige narkotikasaker.

Det er helt klart at det foreligger store forskjeller i politiets og påtalemyndighetens vurdering av hvilke tilfeller det er grunnlag for å bruke tvangsmidler. I tillegg foreligger det store forskjeller i politiets og påtalemyndighetens vurdering av hvem som kan beslutte bruk av tvangsmidler. Basert på undersøkelsen kan politiet ha benyttet tvangsmidler i mange situasjoner der det ikke har vært hjemmel for slik bruk.

Riksadvokaten vil beordre gjennomføring av liknende oppfølgende undersøkelse i løpet av 2022. For at politiets praksis rundt tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker skal være i overensstemmelse med de føringer og direktiver som riksadvokaten har gitt i brev 9. april 2021 har politidirektoratet og politidistriktene truffet tiltak. Et av tiltakene som flere politidistrikter har gjennomført er opplæring om tvangsmiddelbruk.

Riksadvokatens rapport kan leses her: Rapport om politiets tvangsmiddelbruk – Riksadvokaten